I begynnelsen kan jeg ikke fordra Tessa. Selv om hun er dødssyk av leukemi, er det ikke greit å oppføre seg som en bortskjemt drittunge overfor pappaen sin, som har sagt opp jobben for å stelle for henne, lager deilig og sunn mat til henne, passer på at legene ikke gjør feil, og at hun får i seg de riktige medisinene. Broren Cal savner også søsteren sin som hun var før hun ble syk, og tiden da alt var normalt.
Tessa hater å være syk, og har laget en liste over alt hun skal gjøre før hun dør. Det er fælt å lese om hennes først samleie, doprus, hennes korte karriere som butikktyv og så videre. Lista kommer heldigvis etterhvert til å inneholde andre typer ting hun ønsker skal skje før hun dør: at foreldrene skal bli sammen igjen, og at hun selv skal finne den store kjærligheten. Jeg innrømmer at jeg til og med liker henne når hun endelig tar ansvar og klarer å fortelle faren at hun er glad i ham.
Dette er en bok du ikke kommer til å klare å legge fra deg. Den er alvorlig, for det er aldri noen tvil om at Tessa kommer til å dø. Alikevel er det også en bok om vennskap og kjærlighet, og Tessa beholder humoren helt til det siste. Jeg levde meg såpass inn i boka at da jeg var ferdig, så jeg litt annerledes på livet.
Anmeldt av Rebecca Markussen
Mia har verdens beste familie, venninne og kjæreste. Hun er et stort musikk-
Ashraf vokste opp i en velstående familie i Teheran. Moren døde da hun ble født, faren er snill og kjærlig, men sørger sånn over den døde kona si at han har nok med seg selv. Sammen med dem bor også farmoren, et par ugifte tanter og etterhvert også en ung og umoden stemor. Farmoren er et monster av en kvinne, hun hater Ashraf, og mishandler henne fysisk og psykisk. 17 år gammel blir Ashraf giftet bort til en 45 år gammel mann, og fra denne dagen er hun fanget i et ekteskapsfengsel. Historien følger henne fra hun fødes i 1945, og til hun som middelaldrende og i egne ord "sliten og gammel" kvinne kan se tilbake på livet hun har levd. 
Fra bokomslaget: "Sumire er 22 år og forelsket i den sytten år eldre og glamorøse kvinnen Miu. Sumire er overrasket over at hun kanskje er lesbisk, og snakker i timesis med bestevennen K om de store spørsmålene i livet: Hva er egentlig seksuell tiltrekning, og burde hun fortelle Miu om hva hun føler for henne. K er på sin side dypt forelset i Sumire, og finner måter å trøste seg selv på. En dag ringer Miu ham fra en liten gresk øy og ber om hans hjelp. Sumire har forsvunnet sporløst og noe er veldig galt." 
Helt plutselig må Saga flytte fra en trygg tilværelse på landet sammen med faren, til moren i storbyen der hun ikke kjenner noen. Usikker og venneløs blir hun overlykkelig da en jente i klassen tar kontakt og introduserer henne for venninnegjengen sin. De er hyggelige, men har en tøff omgangstone og lever etter Jenteloven. Saga forstår at hun bør trekke seg unna disse jentene, men trenger noen å være sammen med, for moren jobber døgnet rundt, og faren får hun ikke lenger tak i. Til slutt er Saga selv fanget av Jentelovens $13: "Alt venninner vet, kan brukes mot deg". De får henne til å gjøre ting hun tidligere ikke ville drømt om, og hun vikler seg inn i noe som hun ikke kommer ut av.
I begynnelsen kan jeg ikke fordra Tessa. Selv om hun er dødssyk av leukemi, er det ikke greit å oppføre seg som en bortskjemt drittunge overfor pappaen sin, som har sagt opp jobben for å stelle for henne, lager deilig og sunn mat til henne, passer på at legene ikke gjør feil, og at hun får i seg de riktige medisinene. Broren Cal savner også søsteren sin som hun var før hun ble syk, og tiden da alt var normalt.
